Her følger en analyse av Schibsted Konsernregnskap fra 2009. Gjør gjerne din egen analyse først, i forkant av gjennomgangen her og se hvordan det stemmer med denne analysen.
Alle data som brukes i analysen er hentet fra investorsidene i Schibsteds hjemmeside: www.schibsted.com/no/ir/Rapporter-og-presentasjoner/#tabbeleisan-tabs=1 Årsrapport 2009
Selve årsregnskapet står på side 44 og 45 (144-145) Skriv ut disse sidene så du kan notere, understreke osv.
Schibsted er et børsnotert, stort konsern i norsk målestokk. De eier og driver selskaper i flere europeiske land. Aviser, nettpublikasjoner og rubrikkannonser på nett er hovedproduktene.
Det er altså en omfattende virksomhet. Allikevel kan hele konsernet beskrives med et begrenset antall regnskapsposter, slik vi ser det i årsregnskapet. I analysen bruker vi nøkkeltall,
slik at vi koker det hele ned til noen få viktige sammenhenger.
Regnskapene i fargede grafer står nederst etter all teksten i caset.
Likviditet
Vi spør: Hvor god er evnen til å klare de kortsiktige betalingsforpliktelsene?
Da trenger vi et nøkkeltall som setter tilgjengelig penger opp mot kjente utbetalinger fremover.I kurset sa vi "(Kasse/Bank + Fordringer)/Kortsiktig gjeld".
Hos Schibsted består omløpsmidlene (kortsiktige eiendeler) nesten bare av fordringer og kontanter, så vi setter tallet 4 368 over brøkstreken og kortsiktig gjeld 4 311 under.
Dette gir likviditet på 101,3% eller 1,01. Det betyr at de kan akkurat betale sine forpliktelser med tilgjengelige kontanter vi ser i balansen er på vei inn. Tilsvarende tall 1 år tidligere
var 3 699 /5 560 = 66,5% eller 0,67.
Det er lite å gå på, så la oss sjekke hvilke kreditter Schibsted har avtalt. På linjen "Kontanter og kontantekvivalenter" ser vi angitt en note: nr 23. Denne noten finner
vi på side 66 (167). Her står at ubenyttet trekkramme på konsernkonto er 400 mill. Legger vi det til i formelen over blir det 4 768/4 311 altså 110,6% eller 1,11. Dette er et greit nivå
fordi Schibsted har relativt stabile inntekter og kostnader, og fra svært mange aktører. De er altså lite eksponert for bråe endringer i inntekter og kostnader. I andre, mer turbulente
virksomheter ville sett behov for høyere likviditet, gjerne 120-130%
Soliditet (Egenkapitalandel)
Vi spør: Hvor god er den finansielle handlefriheten, eller hvor solid er den finansielle situasjonen? Mer direkte: Hvor mye av finansieringsbehovet (den totale kapitalen) er dekket av
egenkapital? (Resten av finansieringen dekkes jo av gjeld) I nøkkeltallet setter vi summen av egenkapitalen opp mot summen av eiendeler (Totalkapitalen)
Pr 31.12.2009 er sum egenkapital 5 274 og sum eiendeler er 15 220. Brøken 5 274/15 220 gir soliditet på 34,65%. Dette er sterkt. Grovt sett regnes rundt 20% som tilfredsstillende for selskaper
med moderat risiko i virksomheten. Pr 31.12.08 var soliditeten 3741/16391 = 22,8%. Styrkelsen fra 22,8% til 34,65% er meget betydelig. Så hva betyr det? Schibsted har altså finansiert drøyt
en tredjedel av hele sitt kapitalbehov med egenkapital. Egenkapital skiller seg fra annen finansiering (fremmedkapital) ved at den ikke skal nedbetales og heller ikke betjenes med renter.
Det er bare når selskapets økonomi er god at det er aktuelt å betale utbytte til eierne.
Med høy soliditet har man mindre betalingsforpliktelser fremover i tid. Skulle man trenge å låne mer fra bank er god soliditet en av de viktigste kriteriene for kredittverdighet.
En svak soliditet kan derimot være bankenes viktigste
grunn til å nekte å låne ut mer. Banken kan også nekte å fornye eksisterende kreditter, altså si opp lån som dermed forfaller til betaling. Dette kan jo svekke bedriftens utviklingsmuligheter
drastisk.
Utvikling i egenkapitalen hos Schibsted:
Vi ser i balanseregnskapet at sum egenkapital er 5 274 i 2009 mot 3 741 i 2008, altså en betydelig økning.
Hva er årsaken til økningen i egenkapitalen?
Det er to kilder til egenkapital (Litt forenklet):
1. Overskudd i virksomheten (Positivt resultat i resultatregnskapet) til opptjent egenkapital
2. Kapitalutvidelse (Emisjon) til innskutt egenkapital
Her ser vi av balanseregnskapet at det er den innskutte egenkapitalen som er økt.
Opptjent (Annen) egenkapital:
Denne er nesten uforandret, en reduksjon fra 3 355 til 3 318.
Innskutt egenkapital:
Schibsted gjennomførte en emisjon i 2009 på 1,3 mrd. Det vil altså si at investorer (i dette tilfellet etablerte eiere) innbetalte ny kapital til Schibsted. Dermed ble det økning både
i innskutt egenkapital og i likvidene (kasse/bank)
Andre finansielle utviklingstrekk:
Vi spør: Hvordan har hele finansieringen (Egenkapital og gjeld) utviklet seg i 2009?
Først kapitalbehovet: Forandring? Sum eiendeler pr 31.12.09 er 15 220 mot 16 391 pr 31.12.08. Det er altså litt mindre kapital å finansiere.
Vi har fastslått at egenkapialen er økt, og at soliditeten også er økt. Det må bety at gjelden er redusert. Vi leser i balanseregnskapet at reduksjonen er fra 7 090 til 5 635 på langsiktig gjeld,
og tilsvarende for kortsiktig gjeld fra 5 560 til 4 311. Dette stemmer godt med Schibsteds erklærte målsetning om å redusere gjelden. (Omtalt flere steder i rapporten)
Risiko i balansen:
God soliditet sier mye om lav finansiell risiko generelt, men hva med spesielle poster som kan innebære risiko? Hva med eiendelene, kan det være fare for raskt verdifall?
Immaterielle eiendeler utpeker seg som en stor post. Regnskapet henviser til note 15 side 62 (162) og der ser vi at 4 941 av 7222 er goodwill. Goodwill oppstår når man kjøper virksomheter. Kjøpesummen ut over bokført verdi
er goodwill. Schibsted er et ekspansivt konsern og posisjonerer seg for vekst i et hurtig utviklende marked. Vi kan lese i note 15 at det er nedskrevet goodwill på noen mindre vellykkede satsninger.
Det vil alltid knytte seg usikkerhet til oppkjøpte enheter. For å forsvare sin verdi i anleggsmidlene må de bidra til inntjeningen i konsernet. Hvis de ikke gjør det skal de nedskrives. Størrelsen i seg selv
gjør at vi til enhver tid bør regne med en viss fare for nedskrivninger her, som i så fall reduserer opptjent egenkapital.
Lønnsomhet:
Vi spør: I hvilken grad skapte Scihibsted god lønnsomhet/inntjening gjennom sin virksomhet i 2009?
Vi starter med å se på årsresultatet, ofte kalt bunnlinjen. Det ser vi i resultatregnskapet: 512 i 2009 mot minus 870 i 2008 og 737 i 2007. Dette ser ganske bra ut, men sier oss kanskje ikke så veldig
mye om virksomhetene som Schibsted driver? Årsresultatet har jo med finansielle poster og skatt. Begge påvirkes av påvirkninger og beslutninger som ikke har med selve driften å gjøre.
For å bedømme hvor god lønnsomheten i driften er brukes ulike nøkkeltall i ulike bransjer. (Bruttomargin, (Bruttofortjenesteprosent) Dekningsgrad, Driftsmargin)
La oss se hva Schibsted selv trekker frem for å beskrive lønnsomheten:
På side 3 (13) i årsrapporten finner vi en oppstilling over nøkkeltall under overskriften "Vårt resultat". Definisjoner av nøkkeltallene står ute til høyre på siden. I dette sammendraget oppgir Schibsted både EBIT, EBITA og EBITDA.
Alle disse er varianter av det vi tradisjonelt kaller driftsresultat. EBIT er uthevet i tabellen. EBIT er Earnings Before Interest Expence and Tax, dvs resultat
før rentekostnader og skatt. Avskrivninger og nedskrivninger er altså med i dette resultatbegrepet.
For å sammenligne resultatene fra ulike år kalkuleres en margin, i dette tilfelle EBIT-margin. Resultatet EBIT divideres med driftsinntektene: 435/12745 = 3,4%. Tilsvarende tall fra de 3 foregående årene er -2,4, 9,3 og 21,4.
2009 er altså langt fra noe toppår mht driftens lønnsomhet. Året var preget av svake markeder i kjølvannet av finanskrisen, og kostnadsreduserende tiltak, samt emisjonen omtalt ovenfor. Dette omtales i konsernsjefens uttalelse
først i rapporten, og styrets beretning fra side 29 (129). Her fremgår at siste del av 2009 gav gode resultater, slik at utviklingen var lovende med tanke på 2010. Kvartalsrapportene for 2010 (tilgjengelig på nettsiden sammen med
rapporten vi har sett på) bekrefter den positive utviklingen.
Risiko i driften?
Utviklingen i lønnsomheten i Schibsted
Hvor god er lønnsomheten sammenlignet med andre mediebedrifter? Tall er tilgjengelig fra Polaris Media og A-pressen på deres nettsider. Alle oppgir EBITDA, så vi sammenligner ETITDA marginen. (EBITDA/Driftsinntekter)
Hos Schibsted blir tallet 1494/12745 = 11,7%. Tilsvarende tall for Polaris Media er 6,3% og A-pressen 9,9%. Schibsted er altså på topp blant bransjens store mediekonserner når det gjelder driftens lønnsomhet.
Oppsummering:
God finansiell stilling gjennom:
- Tilstrekkelig likviditet
- God soliditet (egenkapitalandel)
- Økende, men ikke veldig god lønnsomhet etter en periode med svake markeder.
- Best lønnsomhet blant mediekonsernene i Norge
I sum kan vi bekrefte konsernsjef Ryssdals overskrift på hans redegjørelse: "Godt rustet for fortsettelsen"
